Som varslet øker Statnett gebyrene i balanseavregningen fra 1. november 2021 i forbindelse med innføringen av ny avregningsmodell i Norden, med én pris og én balanse. Statnett begrunner gebyrøkningen med økte kostnader knyttet til balanseringen av kraftsystemet, samt bortfall av inntekter knyttet til topris på produksjonsubalanser.

Både volumgebyret per produserte MWh og ubalansegebyret ble høyere enn Statnett prognoserte, og rammer kanskje småkraftprodusentene mest. Ubalansegebyret blir 1,15 €/MWh og volumgebyret på forbruk og produksjon blir 0,08 €/MWh fra 01.11.2021.

For kraftverk over 3 MW vil gebyrøkningen kunne kompenseres med mulighet for lavere regulerkrafttap forbunnet med bortfall av topris, mens for kraftverk under 3 MW vil gebyrøkningene kun betyr økte kostnader per produserte MWh.

Endring av gebyrer i balanseavregningen 1. november 2021

Kraftanmelding AS har nå kjøpt 100% av aksjene i Fjord Energi AS. Sammen vil Kraftanmelding og Fjord Energi tilby fysisk og finansiell handel av kraft, samt handel med opprinnelsesgarantier og elsertifikater. Selskapene vil til sammen omsette kraft for over 300 kraftverk i Norge, og være lokalisert både i Skien og på Sandane i Nordfjord i tillegg til Captiva-gruppens hovedkontor i Oslo.

«Fjord Energi ser fram til å videreutvikle selskapet i samarbeid med Kraftanmelding og Captiva. Jeg er overbevist om at vi sammen vil være en mer komplett og robust aktør i markedet. Vi skal være en god samarbeidspartner for kraftprodusentene i en bransje som er i stor endring. Kraftmarkedet er komplekst og vårt felles mål er å bistå produsent til optimal forvaltning av kraftverdiene»

 sier Monica Heggheim, daglig leder i Fjord Energi.

«Kraftanmelding er veldig fornøyd med oppkjøpet av Fjord Energi. Vi har i lengre tid hatt en dialog vedrørende oppkjøpet, og jeg er sikker på at vi sammen vil styrke tjenestespekteret vårt til eksisterende og nye kunder. De ansatte i Fjord Energi er både dyktige og hyggelige, og jeg gleder meg til å se hva vi kan få til sammen»

 sier daglig leder i Kraftanmelding, Charlotte Sivertsen Vågsland.

Captiva Asset Management AS er hovedeier i Kraftanmelding, og CEO Stig J. Østebrøt uttaler videre: 

«Oppkjøpet av Fjord Energi gjennom Kraftanmelding er en naturlig utvidelse av Captiva-gruppens tjenestespekter der målet er å dekke hele behovet innen drift og forvaltning av kraftverk. Vi ser et hull i markedet for finansiell handel, og med dette steget kan vi ytterlige effektivisere og profesjonalisere tjenestespekteret innen fornybar energiproduksjon.»

Kraftanmelding er et teknologiselskap med fokus på automatisering av handelsrelaterte tjenester til kraftbransjen

Omsetter kraft for 280 kraftverk i Norge med en samlet årsproduksjon på nærmere 3000 GWh fornybar strøm

Kraftanmelding inngår i Captiva-gruppen med 35 ansatte, som leverer datadrevne tjenester og digitale løsninger for kraftbransjen

Fjord Energi tilbyr fysisk og finansiell forvaltning av kraftproduksjon for små kraftverk.

Omsetter kraft og grønne merverdier for i overkant av 30 kraftverk i Norge, med en samlet årsproduksjon på ca 350 GWh.

Fleksible modeller for prissikring av kraftproduksjon for små og mellomstore aktører

Charlotte Sivertsen Vågsland, Daglig leder Kraftanmelding, tlf 411 28 507

Monica Heggheim, Daglig leder Fjord Energi, tlf 917 09 068

Stig J. Østebrøt, CEO Captiva, tlf 957 62 926

Kraftanmelding AS og Fjord Energi AS slår kreftene sammen!

I dag mellom klokken 08:00-09:00 registrerte Statnett et rekordhøyt forbruk i Norge, hele 24 536 megawattimer (MWh) og tilsvarer forbruket til ca 24 millioner panelovner. Forrige rekord på 24 485 MWh var også mellom klokken 08:00-09:00 om morgenen, og ble satt 21.januar i 2016. 

Forbruksrekorden skyldes i stor grad det kalde været i store deler av landet samt at strømforbruket har økt de siste årene som sølge av elektrifiseringen av transpotsektoren og industrien. 

Rekordhøyt strømforbruk i Norge

Statnett skal som avregningsansvarlig sørge for at all innmating og uttak av elektrisk energi blir korrekt avregnet, slik at det oppnås økonomisk balanse i kraftmarkedet. Statnett skal finansiere driften igjennom gebyrer, og fordeles i dag mellom sentralnettkunder og balanseansvarlige aktører igjennom balanseavregningen. Fordelingen har til hensikt at de som forårsaker kostnadene eller henter ut gevinster betaler.

Endret kostnadsallokering og økende kostnader knyttet til å balansere kraftsystemet vil medføre en økning i gebyrene fremover. Statnett justerer nå gebyrene fra og med 1. januar 2021. Basert på argumentasjonen om at de som forårsaker kostnadene i større grad bør betale, kommer den største økningen på ubalansegebyret, men også volumgebyrene på forbruk og produksjon øker noe.

Endring av gebyrer i balanseavregningen fra 2021

Kraftanmelding er kjent som innovatør i kraftbransjen og får mange gode forespørsler. Det er så mange gode idéer og kreative folk der ute.  

Vi synes det da er veldig spennende med vår første støtte fra Innovasjon Norge, en forstudie mikrokraftverk.

Med god rådgivning underveis og plan klar, fikk vi tilslag. Vi gleder oss til å samarbeide med bla Småkraftforeninga for å finne løsninger her og bidra til utvikling av mer fornybart i Norge.

Netteierne sitter på mye av dagens løsninger som er vanskeligere med funksjonelt skille. Det er ofte slik at medaljer har baksider, Kraftanmelding håper å få til gode løsninger i samarbeid med netteiere, mikrokraftverkseiere, utbyggere, kraftleverandør og kunder på forbrukssiden som synes det er kult å bidra til økt fornybarutbygging gjennom mange små elvekraftverk, mikrokraftverk.

Mikrokraftverk er definert etter generatoreffekt, maks 100 kVa innstallert effekt. Det er ganske smått og uten fritaksregelen forbruksavgift ville ikke slike bli bygd ut i landet vårt.

Vi i Kraftanmelding og våre partnere i Rubynor AS, Arctodus AS og Captiva Capital Management AS er gira over å kunne bidra til mer fornybar kraft, vi ser frem til å gjøre opptelling om noen år.

Vil du kjøpe mikrokraft, til spotpris strøm som du er vant til, og samtidig bidra til utbygging mikrokraft, ta kontakt!

Tilskudd forprosjekt mikrokraftverk

Dersom du tenker at vi må leve i et samfunn med null fossile utslipp for å nå klimamålene er nok det antageligvis feil, for vi vil med stor sannsynlighet fortsatt ha noe fossilt utslipp i 2050. Men ved hjelp av økt opptak av karbon fra skog/arealbruksendringer og karbonfangst og -lagring vil vi klare å gå i netto null.

 som inneholder 89 mulige scenarioer for å nå 1,5-gradersmålet. Ifølge disse scenariene øker andelen strøm fra fornybare energikilder fra 23% i 2015 til 59-97% innen 2050, samtidig som strømforsyningen fra fossil energi avtar og vil utgjøre 0-25% innen 2050.

Uansett hvilket av scenariene som er nærmest sannheten i 2050 er fellesnevneren for de alle at strøm fra fornybare energikilder vil øke de neste årene, og spille en vesentlig rolle om vi skal nå klimamålene. Økningen vil i stor grad bestå av variabel strømproduksjon fra vind og sol. Deler av produksjonsvariasjonen vil balanseres av fleksible strømkunder, men det vil også være behov for en enorm teknologiutvikling.

Kraftbransjen må se helheten i kraftsystemet, på kryss av landegrenser og samarbeide for å skape gode fremtidsretta løsninger. Et eksempel på en aktør som gjør dette er Statnett. De samarbeider med regionale nettselskap i Norge samtidig som de har gode samarbeid på europeisk og nordisk nivå for å komme frem til de beste løsningene.

Det betyr ikke at aktører som oss skal sitte på laurbærene og vente på at andre skal utvikle gode løsninger for oss, det betyr derimot at vi skal brette opp armene og ta vår del av ansvar. Vi er et teknologiselskap som vil fortsette å utvikle nye og bedre løsninger for oss og kundene våre. Og enda bedre er det om noen ønsker å samarbeide med oss for å skape fremtidens løsninger og systemer. Det er ikke uten grunn at FNs 17. og siste bærekraftsmål er nettopp samarbeid.

Så gjenstår spørsmålet; er det mulig at vi lever i et netto nullutslippssamfunn i 2050? Svaret vårt på det er «ja», om vi alle tar vår del av ansvaret og ikke venter på at andre skal gjøre jobben for oss.

Nullutslippssamfunn i 2050 – er det mulig?

Med en magasinfyllingsgrad på 93% i Norge uke 38 2020 er det godt vi nærmer oss normal handelskapasitet på strømforbindelsene mellom Norge og nabolandene. I flere måneder har det vært redusert handelskapasitet og mindre kraftutveksling enn normalen, da en rekke uavhengige hendelser innenfor få måneder har begrenset kapasiteten på flere forbindelser samtidig.

Reparasjonsarbeide på tre av de fire strømforbindelsene mellom Norge og Danmark nærmer seg ferdig. Reparasjonene med Skagerrak 1 ble ferdigstilt denne uken, Skagerrak 2 ferdigstilles i starten av oktober og Skagerrak 4 åpnes for full eksport fra Norge i midten av oktober.

Neste uke er importkapasiteten fra Sverige mot Sør-Norge tilbake, mens eksportkapasiteten er fortsatt noe begrenset på grunn av arbeidet som etter planen skal være ferdig i starten av desember i år. NorNed-kabalen mellom Norge og Nederland har vært i normalt drift siden starten av september, og i desember blir også NordLink-kabelen mellom Norge og Tyskland tilgjengelig for kraftmarkedet i prøvedrift.

Magasinfyllingsgrad er hentet fra NVE, og full artikkel om handelskapasitet kan leses 

Nær normal handelskapasitet 

Dagens elsertifikatpris på 10,50 SEK er rekordlav. Det skyldes stor overutbygging. Mange håper nok at en svensk stoppregel lik den norske (stenges for nye anlegg 31.12.2021) vil gi en økning i elsertifikatprisen, men det er lite trolig da overskuddet av elsertifikater stadig stiger.

Ved inngangen til 2020 hadde vi et akkumulert underskudd av elsertifikater på 1,9 TWh, men allerede etter andre kvartal i 2020 er akkumulert overskudd av elsertifikater på 3,5 TWh.

Normalårsproduksjonen til kraftverk som mottar elsertifikater og inngår i det felles norsk-svenske målet var pr 30. juni 2020 totalt 39 TWh, og vil stige til ca 48 TWh innen utgangen av 2020. Det er langt over 2020 målet på 28,4 TWh samt over det forlenede svenske 2030 målet på 46,4 TWh.

Status elsertifikatmarkedet 2.kvartal 2020

Kraftsituasjonen for andre kvartal i Norge har vært preget av stort hydrologisk overskudd, høy kraftproduksjon og historisk lave priser.

Rekord mye snø i den norske fjellheimen har drevet opp den hydrologiske balansen i år, og i de to første månedene i andre kvartal lå balansen nær historisk maksimum. Årets snøsmelting kom sent, men fylte magasinene på få uker. Nedtrappingen av magasinene ga mer vannkraftproduksjon enn normalt, og var blant grunnene til at Norge ble nettoeksportør av kraft i samtlige uker i andre kvartal.

Det var redusert kapasitet på mellomlandsforbindelsene ut av Norge, spesielt mot slutten av kvartalet var kapasiteten lav. Forbindelsene til både Danmark og Nederland opplevde feil som ga redusert kapasitet. Også Sverigeforbindelsene hadde noe redusert kapasitet, dette skyldes både feil og planlagt vedlikehold. Der var spesielt eksportkapasiteten på utenlandsforbindelsene som var rammet.

Summen av det store hydrologiske overskuddet, høy kraftproduksjon og redusert eksportkapasitet bidro til historisk lave kraftpriser i Norge.

Ellers er det verdt å merke seg at det norske kraftforbruket ikke ble nevneverdig påvirket av koronapandemien. Kraftforbruket i andre kvartal 2020 var 29,8 TWh som er tilnærmet likt kraftforbruket i andre kvartal 2019 som var på 29,1 TWh.

Kraftsituasjonen 2.kvartal 2020

Charlotte er et kjent ansikt for mange småkrafteiere både fra Småkraftdagane og fra sitt arbeid med kraftomsetning for Skagerak. Nå blir hun daglig leder i Kraftanmelding hvor småkraftselskapet Captiva nylig overtok aksjemajoriteten. Kraftanmelding er en utfordrer til de de etablerte kraftomsetterne i markedet, men vil allerede i løpet av 2020 forvalte ca. 1 TWh kraftproduksjon fra småkraftverk.

Kjernen i tilbudet fra Kraftanmelding er et fullautomatisert krafthandelssystem spesialisert på elvekraft. Teamet i Kraftanmelding har erfaring innen krafthandel, utvikling, programmering samt handel med opprinnelsesgarantier og elsertifikater. Målsetningen til det Skiensbaserte selskapet er «å være best på å håndtere inntektssiden til småkraftprodusentene».

https://www.smakraftforeninga.no/3d-flip-book/smakraftnytt-nr-2-2020/

Charlotte til Kraftanmelding 

Vannkraftprodusenten Småkraft AS har signert kontrakt med Kraftanmelding AS for levering av kraftomsetningstjenester og prognostiseringstjenester. Avtalen omhandler Småkrafts 130 kraftverk med en årlig produksjon i overkant av 1,4 TWh. Avtalen har en varighet på 2 år, med opsjoner på forlengelse i 2 + 2 år.

«Vi er veldig fornøyde med å få Småkraft AS med på laget. Vi er mange som har jobbet en god stund med denne avtalen, så det er veldig tilfredsstillende når vi kommer til enighet. Avtalen har en verdi på nesten en halv milliard kroner, og vil sikre at Kraftanmelding kan fortsette å utvikle nye og innovative løsninger for våre kunder» sier Charlotte Sivertsen Vågsland, Daglig Leder i Kraftanmelding AS i en kommentar.

«Småkraft AS er veldig fornøyd med valget av leverandør. Det var meget stor interesse for å levere disse tjenestene til Småkraft. Kraftanmelding er innovativ og har etablert gode tekniske løsninger som vi gleder oss til å ta i bruk, og vi som vil sikre ytterligere verdiskapning for Småkraft og våre over 700 lokale grunneiere» sier Jørgen Hundven, leder for operasjoner i Småkraft AS.

Småkraft eier og drifter over 130 kraftverk og er Europas største på småkraftverk.

Samarbeider med over 700 grunneiere i hele Norge om å produsere mer enn 1400 GWh fornybar strøm årlig. Det er nok å dekke det årlige forbruket hos 87 500 husholdninger

24 ansatte ved kontorer i Bergen, Sandnes, Lillestrøm, Harstad, Flatanger, Verdal og Oslo.

Omsetter kraft for 250 kraftverk i Norge med en samlet årsproduksjon på 2750 GWh fornybar strøm

Nyheter

Vi vant kontrakt med Småkraft AS

Flere nyheter